Konferanse om arbeidsinkludering for personer med utviklingshemming

Tekst: Rebecca Perez. Hovedfoto: Hild Fjermestad Aase

Mandag 31. mai var det duket for konferanse om arbeidsinkludering for personer med utviklingshemming i regi av UiT Norges arktiske universitet. «Hvordan lykkes vi med å øke arbeidsdeltakelsen for utviklingshemmede på ordinære arbeidsplasser?» var spørsmålet som skulle diskuteres. Det ble holdt flere interessante innlegg, og Jarle Eknes, daglig leder i Stiftelsen HELT MED, var invitert til å snakke om ordinære arbeidsplasser gjennom HELT MED. HELT MED er svært glade for at viktigheten av arbeidsinkludering stadig kommer på dagsorden.

Førsteamanuensis Hege Gjertsen fra UiT åpnet konferansen ved å fortelle litt om forskningsprosjektet hun har vært en del av, hvor man har sett på arbeidsinkludering av personer med utviklingshemming. Forskningen resulterte i boken «Arbeidsinkludering for personer med utviklingshemming», som du kan lese mer om her. Hege trekker i sitt innlegg frem at personer med utviklingshemming utgjør en uutnyttet ressurs: Denne gruppen mennesker har rett til arbeid på lik linje som andre, men samtidig har de få muligheter, til tross for at de både kan og vil jobbe.

Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen

Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen holdt også innlegg, og stadfester at det er mange med funksjons- og utviklingshemming som ikke får muligheten til å delta i arbeidslivet, og at arbeidsdeltakelsen er for lav. Ministeren la også vekt på at tilrettelegging er avgjørende, og trakk frem modellen til HELT MED: «HELT MED er et godt eksempel på hvordan nye måter å jobbe på gir inspirasjon til andre.». Vi er stolte over at vårt arbeid blir anerkjent, og at verdien av dette er tydelig for politikere.

«HELT MED er et godt eksempel på hvordan nye måter å jobbe på gir inspirasjon til andre.»

- Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen

Hege Gjertsen holdt videre et innlegg med temaet «Fra arbeid i skjermet til ordinær virksomhet - arbeidsinkludering via en arbeidsinkluderingsbedrift». Hege peker på fordeler og ulemper ved VTA-deltakerens mulighet til å jobbe i både skjermet og ordinær virksomhet. Fordelen er blant annet det at arbeidstakerne fortsetter å være ansatt i arbeidsinkluderingsbedriften, og å fortsatt være en del av fellesskapet i arbeidsinkluderingsbedriften var viktig for mange. En ulempe er at deltakerne har liten innflytelse på hvor mye de skal jobbe ordinært.

Flere arbeidsinkluderingsbedrifter legger til rette for at deltakerne kan jobbe både skjermet og ordinært gjennom VTA-ordningen. Men samtidig er det ikke alle arbeidsinkluderingsbedrifter som forholder seg til hospiteringsordningen – en ordning som gir deltakerne muligheten til å søke opptil 6 måneder permisjon fra VTA bedriften for å prøve seg i det ordinære arbeidslivet. Hege peker også på at hensynet til produksjon kan hemme mulighetene i det ordinære arbeidslivet. Avslutningsvis trekker Hege frem noen forhold som kan bidra med arbeidsinkludering via arbeidsinkluderingsbedrifter, blant annet at hospiteringsordningen bør utvides, at personer med utviklingshemming i større grad må prioriteres i VTAO, og at arbeidstakere i VTAO må få bedre oppfølging.

«Forskningsfunnene vi har fått viser at mestring har vært en viktig del av det å ha et arbeid.»

- Førsteamanuensis Frank Jarle Bruun

Førsteamanuensis Frank Jarle Bruun fra Høgskolen i Innlandet, og medforskere Tom Remi Kongsmo og Hege Christin Nilsson, har gjennom forskningsprosjektet «Meningen med arbeid for mennesker med utviklingshemming, eller nedsatt arbeidsevne» sett på hva det er som gjør arbeid så viktig for denne gruppen. I prosjektet har flere personer med utviklingshemming blitt intervjuet med mål om å lære mer om hva som er viktig for dem, og på konferansen ble flere funn lagt frem. Frank og medforskerne peker på en rekke forhold, som lønn, fellesskap og koselige kolleger. Frank trekker også frem at «Forskningsfunnene vi har fått viser at mestring har vært en viktig del av det å ha et arbeid.»

Høgskolelektor Thomas Owren fra Høgskolen på Vestlandet holdt et interessant innlegg om hvordan man kan tilrettelegge for personer med utviklingshemming på ordinære arbeidsplasser. Owren har stor tro på det ordinære arbeidslivet, og at mange arbeidsgivere kan tenke seg å ansette personer med utviklingshemming. Han peker på tilrettelegging er avgjørende, og at dette ikke kan være et enkelttiltak ved oppstart, men snarere en varig prosess. Jobben må tilpasses personen, ikke motsatt: «Ved å bygge jobben rundt dem kan vi sikre oss at vi får det beste ut av dem».

Han peker samtidig på viktigheten av at bedriften lærer seg hvordan de kan gi den ansatte nok og riktig oppfølging, og viser videre til HELT MED sin modell hvor en jobbspesialist følger opp og er en støtte for både arbeidsgiver og arbeidstaker. Vi er også glade for at Owren peker på at det ikke bare handler om å ha en jobb som fungerer, men en karriere med utviklingsmuligheter. Det er vi i HELT MED svært opptatt av, og Jarle Eknes, daglig leder i HELT MED, var også inne på dette under konferansen: «De skal kunne gjøre arbeidskarriere, enten innenfor bedriften de er, eller videre i andre bedrifter.»

"Hittil har 125 personer mer utviklingshemming fått fast jobb gjennom HELT MED, og dersom departementet legger til rette for det, kan det skapes over 100 arbeidsplasser hvert eneste år."

I sitt innlegg forteller Jarle om det å jobbe på en ordinær arbeidsplass via HELT MED. Hittil har 125 personer mer utviklingshemming fått fast jobb gjennom HELT MED, og dersom departementet legger til rette for det, kan det skapes over 100 arbeidsplasser hvert eneste år. Mennesker med utviklingshemming er skjøvet ut av arbeidslivet, og det vil HELT MED endre. Jarle trekker frem at HELT MED ikke er svaret på alt, men at den største gruppen av mennesker med utviklingshemming faktisk kan jobbe i ordinært arbeidsliv, og det må de få muligheten til, for eksempel gjennom HELT MED ordningen. Avslutningsvis trekker Jarle frem hvor viktig det er med en forskriftsendring, hvor HELT MED gis mulighet til å bli godkjent som tiltaksleverandør hos NAV.  Dette vil kunne innebære at HELT MED kan skape mer enn 100 nye arbeidsplasser i ordinært arbeidsliv hvert år, for personer med lærevansker, utviklingshemming og utviklingsforstyrrelser.

Jarle Eknes, daglig leder i HELT MED

Førsteamanuensis og instituttleder Hans A. Hauge fra Universitetet i Sørøst-Norge holdt også innlegg under konferansen, og snakket om arbeidsinkludering av utviklingshemmede via sosialt entreprenørskap. Hauge var med på forskningen på arbeidsinkludering for personer med utviklingshemming, og undersøkte i den forbindelse HELT MED sin virksomhet. Hauge trekker frem at det er et sammensatt og vedvarende problem at personer med utviklingshemming ikke inkluderes i arbeidslivet. De er omgitt av et system av lave forventninger hos både skole, arbeidsgivere, NAV og politisk ledelse, og det er sannsynlig at de lave forventningene fører til selvoppfyllende profetier, hvor resultatet faktisk blir at personer med utviklingshemming ikke får realistiske muligheter. Hans peker på at HELT MED lykkes i arbeidsinkludering av personer med utviklingshemming: HELT MED motiverer og mobiliserer i en prosess, tar seg av rekruttering og samarbeider med arbeids- og inkluderingsbedrifter om oppfølging av arbeidsgiver og arbeidstaker.

"Hauge peker på at HELT MED har mye å bidra med, og gir anerkjennelse for at HELT MED har fått til mer på 4 år, enn hva som har blitt gjort de siste tiårene."

Hauge peker på at HELT MED har mye å bidra med, og gir anerkjennelse for at HELT MED har fått til mer på 4 år, enn hva som har blitt gjort de siste tiårene. Vi er selvsagt svært stolte og glade for suksessen vi har opplevd, og er svært motivert til å hjelpe enda flere ut i det ordinære arbeidslivet!