Ny bok om arbeidsinkludering for personer med utviklingshemming

HELT MEDs tilnærming til arbeidsinkludering for utviklingshemmede er lovende og inspirerende. Virksomheten bygger på forskningsbasert kunnskap, og en modell som vektlegger mestring, valgmuligheter, normalisering og samfunnsøkonomisk lønnsomhet, skriver forskerne bak den ferske fagboken «Arbeidsinkludering for personer med utviklingshemming».

Snart 30 år etter ansvarsreformen opplever personer med utviklingshemming fortsatt store utfordringer med å få innpass i det ordinære arbeidslivet. Svært få personer har mulighet til å jobbe på en vanlig arbeidsplass, selv om mange har forutsetninger for og har et sterkt ønske om dette.

Slik innleder redaktørene og forskerne Hege Gjertsten, Line Melbøe og Hans A. Hauge boken «Arbeidsinkludering for personer med utviklingshemming», som utgis på Universitetsforlaget. Boken kommer i en brytningstid, hvor politikerne har fått et fornyet engasjement for å bedre rettigheter og muligheter for personer med utviklingshemming. Blant annet er det relativt nært forestående at regjeringen skal legge frem stortingsmelding om rettigheter for personer med utviklingshemming, hvor arbeid er ett av de sentrale temaene som behandles.
Nylig inviterte arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) de tre redaktørene til et digitalt seminar for å presentere boken for Arbeids- og sosialdepartementet, Arbeids- og velferdsdirektoratet og Arbeids- og sosialkomiteen på stortinget. Vi vurderer dette som lovende for veien mot et mer inkluderende samfunn, hvor ressursene til personer med utviklingshemming verdsettes. Torbjørn Røe Isaksen uttalte i den anledning stor anerkjennelse for det HELT MED har fått til.

Temaet følges også opp i regjeringens nye kampanje #Semuligheter som retter søkelyset mot utenforskap og inkludering i og etter koronakrisen (www.semuligheter.no).

Fra venstre: Hege Gjertsten (førsteamanuensis, Institutt for vernepleie, UiT Norges Arktiske Universitet), Line Melbøe (førsteamanuensis, Institutt for vernepleie, UiT Norge Arktiske Universitet) og Hans A. Hauge (førsteamanuensis, instituttleder ved Institutt for helse- sosial- og velferdsfag, Universitetet i Sørøst- Norge).

Det er en viktig bok, som tar sikte på å vise hvordan flere med utviklingshemming kan få mulighet til selv å velge hvor de skal jobbe, med særlig fokus på ordinært arbeidsliv. Redaktørene ønsker å bidra til nytenkning og ny praksis for å realisere utviklingshemmedes rett til likeverdig deltakelse i arbeidslivet, i henhold til CRPD (FN konvensjon om rettigheter for mennesker med nedsatt funksjonsevne).

I perioden 2018–2020 ble Forskningsrådsprosjektet «Rethinking work inklusion for people with intellectual disability» gjennomført ved UiT, Norges Arktiske Universitet, NTNU, Høgskolen i Innlandet, Universitetet i Sørøst-Norge og Universitetet i Island. I stedet for å publisere funnene kun i artikler, valgte de å publisere funnene i denne boken. Det ser ut til å være et godt valg, blant annet ved at resultatene blir tilgjengelig for et bredere publikum enn det fagartikler alene vanligvis når ut til. Forhåpentligvis blir boken pensum på en rekke utdanningsinstitusjoner. I HELT MED har vi med tydelighet fått demonstrert den store betydningen arbeid har for livskvalitet og psykisk helse hos personer med utviklingshemming, og tenker at forståelsen av arbeid som virkemiddel bør være sentralt i all helse- og sosialutdanning.

Boken fokuserer på hvordan vi kan lykkes med økt arbeidsinkludering. Dette ved å se nærmere på konkrete eksempler på sosial innovasjon og endret sosial praksis, hovedsakelig på ordinære arbeidsplasser som har arbeidstakere med utviklingshemming. Samtidig belyser de hvordan arbeid og arbeidsinkludering forstås og erfares fra ulike ståsteder. Vi vil fremheve det som en betydelig styrke at erfaringene til personer med utviklingshemming står sentralt i boken og forskningsprosjektet. I tillegg til at deres stemmer kommer frem gjennom intervjuet, har de også hatt en rolle som medforskere.

Kjøp boken her

Redaktørene er tydelige på at ordinært arbeidsliv ikke skal forstås som «bedre» enn for eksempel varig tilrettelagt arbeid i skjermet virksomhet (VTA-S) eller dagsenter, men at det er viktig at personer med utviklingshemming får flere valgmuligheter og større innflytelse på hvordan de kan delta i arbeidslivet.

HELT MED

Kapittel 6, 10 og 11 handler spesifikt om HELT MED. En av grunnene til at HELT MED har fått en fremtredende plass, er at forskerne har vært opptatt av hvordan sosiale entreprenører kan bidra til et mer inkluderende arbeidsliv for målgruppen. HELT MED bruker det ordinære arbeidslivet både som middel og mål for at flere personer med utviklingshemming skal kunne få jobb i det ordinære arbeidslivet.

I kapittelet «Sosial innovasjon i overgangen til arbeidslivet» har forskerne sett nærmere på HELT MED UngJobb, hvor elever i videregående skole får omfattende praksis i ordinært arbeidsliv i avgangsåret.

«HELT MED viser at sosiale entreprenører kan motivere maktsterke aktører til å samarbeide om å endre institusjonaliserte praksiser for arbeidsinkludering, og slik sett omfordele muligheter for sosial anerkjennelse. Alle samarbeidspartnerne kan dermed bidra aktivt til sosial innovasjon. «HELT MEDs tilnærming til arbeidsinkludering for utviklingshemmede er lovende og inspirerende», skriver forskerne.

I kapittelet «Arbeidsinkludering på sykehjem» har de sett nærmere på et kommunalt sykehjem som har ansatt en arbeidstaker gjennom HELT MED-ordningen. Resultatene av denne undersøkelsen viser hvordan ansatte, gjennom å endre sitt kultur- og praksisfellesskap, fremmer tilhørighet og opplevelse av fellesskap. Resultatene dokumenterer at likeverdig dialog om arbeidsoppgaver er viktig for at arbeidsinkludering skal gi ønskede resultater både for den ansatte og for arbeidsplassen. Studien viser også at det er viktig at ledere engasjerer seg når mennesker med utviklingshemming skal inkluderes i en arbeidshverdag.

I kapittelet «Sosialt entreprenørskap for ‘normalisering’ av utviklingshemmedes deltakelse i det ordinære arbeidslivet» analyseres samarbeidet mellom HELT MED og arbeidsgiverne, knyttet til det som er mye av grunntanken bak HELT MED; både prosesser for å få jobb og innholdet i jobben skal være så likt mulig som det som gjelder for øvrige arbeidstakere. I HELT MED-modellen gjøres det naturligvis mange grep for å oppnå dette, hvor blant annet god tilrettelegging, utvelgelse av særlig egnede arbeidsgivere og oppfølging fra jobbspesialist gjennom hele yrkeskarrieren er sentralt for suksess. Fokus på at dette skal være lønnsomt både for arbeidstaker og arbeidsgiver er også sentralt.

«HELT MEDs tilnærming er lovende, ikke minst fordi arbeidsgivere kan engasjere seg med utgangspunkt i egeninteresse for å få gode arbeidstakere og et godt arbeidsmiljø», skriver kapittelforfatteren, og legger til:

«HELT MED har også en forretningsidé, basert på samfunnsøkonomisk lønnsomhet: Det koster mindre å etablere jobber i det ordinære arbeidslivet enn i skjermede virksomheter eller kommunale aktivitetstilbud, og som arbeidstakere bidrar personer med utviklingshemming til produktivitet for arbeidsgivere og skatteinntekter for staten. Dessuten kan arbeid gi bedre livskvalitet og redusere behov for helse- og sosialtjenester».

«HELT MED er ikke et tidsavgrenset tiltak, men en virksomhet som tilbyr permanente løsninger for jobbutvikling, arbeidsformidling og oppfølging på arbeids-plassen. I likhet med andre sosiale virksomheter er HELT MED drevet av ansatte som har mye erfaring med det sosiale behovet de jobber med. De ansatte har kompetanse om utviklingshemming, erfaring fra ledelse i offentlig og frivillig sektor og fra organisasjons- og nettverksarbeid. Virksomheten bygger på forskningsbasert kunnskap, eksempelvis brukes prinsipper fra «supported employment» (Frøyland & Spjelkavik, 2014) ved oppfølging på arbeidsstedet, og «HELT MEDs modell for samarbeid med arbeidsgivere bygger på relevant forskning».

 Karl Haakon Sævold, styreleder i Stiftelsen SOR

Det er Stiftelsen SOR som tok initiativ til og bygget opp HELT MED, som i dag er etablert som en selvstendig stiftelse. Det er ikke lenger et prosjekt, men en modell og organisasjon som tar sikte på å etablere mer enn 100 nye arbeidsplasser for personer med utviklingshemming hvert eneste år.

--Boken er et svært viktig, grundig og nyttig bidrag til debatten om og arbeidet med arbeidsinkludering. Boken gir verdifulle innsikter til arbeidet med å skape et mer inkluderende og likestilt arbeids- og samfunnsliv. Det er spesielt inspirerende å se at forfatterne legger så stor vekt på å beskrive og drøfte HELT MED-modellen. Gjennom HELT MED har til nå over 120 personer med utviklingshemming fått jobber i ordinært arbeidsliv i løpet av tre år. Jobbene finnes, både i privat og i offentlig sektor. HELT MED har vist seg å være en modell som det absolutt bør satses og bygges videre på. Det handler om mennesker som skaper verdier sammen, sier Karl Haakon Sævold, som er styreleder i Stiftelsen SOR.

Sævold peker på at det gode samarbeidet mellom HELT MED, jobbspesialister, arbeidsgivere og arbeidstakere er et viktig og fundamentalt grunnlag for modellen og det praktiske arbeidet.

--HELT MED fungerer i praksis. Ansatte gleder seg til å gå på jobb, mange snakker om at de har fått drømmejobben, alle deltar på lik linje. Det som skjer på den enkelte arbeidsplass er jo i realiteten ofte at diagnosene forsvinner og får mindre betydning. Alle ser det enkelte mennesket og den enkelte kollega. HELT MED er en praktisk og håndfast vei til likestilling, likeverd, deltakelse, inkludering og mangfold, sier Sævold.

SOR-styrelederen håper at boken nå vil bli lest og brukt av alle som vil bidra til ytterligere og forsterket innsats med arbeidsinkludering. Både politikere, lokalt og sentralt, ansatte i offentlig administrasjon, arbeidslivets parter, interesseorganisasjoner, arbeidsgivere og arbeidstakere vil kunne ha nytte av boken.

--Et av de viktigste oppdragene vi har som samfunn og som samfunnsborgere er å bidra til å skape et arbeidsliv som inkluderer alle. Jobb er viktig for alle. Barrierer og stengsler må bygges ned. HELT MED er et viktig bidrag. Både HELT MED og andre prosjekter og tiltak for inkludering må heies frem og sikres gode rammer. Nå gjelder det å se muligheter, sier han.