Skip to main content

Lønn

HELT MED-jobber er for personer med uføretrygd, som har nedsatt arbeidsevne. Gjennom tilrettelegging på arbeidsplassen og oppfølging til arbeidstaker og arbeidsgiver gjennom hele yrkeskarrieren, legger vi til rette for god jobbmestring. Dette er jobbmuligheter for personer som har utviklingshemming eller beslektede behov for tilrettelegging.

Personer med uføretrygd som i en gitt stillingsprosent kan innfri arbeidsmarkedets vanlige produksjonskrav og kan jobbe i ordinært arbeidsliv uten det nivået av tilrettelegging og oppfølging som tilbys gjennom HELT MED ordningen, faller utenfor målgruppen for HELT MED. Da kan man i stedet søke jobber gjennom de vanlige kanalene, eller få bistand fra for eksempel NAV til å komme inn i ordinært arbeid.

Tallgrunnlaget nedenfor gjelder til 1. mai 2025. Grunnbeløpet justeres hvert år i mai.

I HELT MED-ordningen er uføretrygden inntektssikringen, og man supplerer med en lønn fra arbeidsgiver som aldri skal være mindre enn 20 % av sammenlignbar tariff. Det betyr typisk en lønn på 35 kroner pr time, men noen ganger er den litt eller mye høyere. For enkelthets skyld benytter vi timelønn på 35 kroner i våre eksempler, hvor man mottar uføretrygd pluss lønn gjennom HELT MED jobb.

Eksempel 1: Har du NAV-ordningen «Ung ufør» og bor alene, mottar du 366.999 kroner i året. Jobber du 60 % stilling, med lønn på 35 kroner pr time, tjener du i tillegg 40.950 kroner, til sammen 407.949 kroner i året. Jobber du mer enn 60 %, tjener du mer.

Tjener man mer enn 0,4 G (altså 40 % av folketrygdens grunnbeløp) er hovedregelen at det blir det en viss avkorting av uføretrygden, men det vil fortsatt lønne seg å jobbe etter at man har nådd denne grensen. 1 G er utgjør 118.620 kroner (2024), og 0,4 G blir da 47.448.

Det er gjort unntak fra hovedregelen for alle som er eller har vært i NAV-ordningen VTA (Varig tilrettelagt arbeid). Disse kan tjene 1 G uten avkortning i trygd.

Eksempel 2: Har du NAV-ordningen «Ung ufør» og bor alene, mottar du 366.999 kroner i året. Jobber du 100 % stilling, med 35 kroner timen i lønn, tjener du i tillegg 68.250 kroner, til sammen 435.249 kroner i året. Regnestykket forutsetter at du tidligere har jobbet i NAV-ordningen VTA, og dermed ikke får redusert trygd før du har passert 1 G i inntekt.

Dersom den samme personen har 63 kroner i timen, vil personen ha en samlet inntekt på 491.019 kroner. 
Med denne lønnen i 100 % stilling vil personen ikke få reduksjon i ufeøretrygd, ettersom lønnen utgjør 1G. Tjener man mer, vil uføretrygden reduseres, men ikke krone for krone. Det vil fortsatt være lønnsomt for personer med uføretrygd å jobbe mer, selv om man passerer 1G grensen.

De fleste som har utviklingshemming eller har hatt tilsvarende behov i barne- og ungdomstiden har fått innvilget Ung ufør, slik eksemplene ovenfor viser. Nedenfor viser vi en større oversikt over forskjellige satser, avhengig av blant annet om man bor alene og hvor tidlig man fikk innvilget uføretrygd.

 Satsene er gjeldende til 1. mai 2025

Grunnbeløpet i folketrygden, også kjent som G, brukes til å beregne og regulere både pensjoner og trygdeytelser. 1 G = 124.028 kroner

Uføretrygd
Høy sats for «ung ufør»: 366.999 kroner (2,91 G, enslig uføretrygdet)

Ordinær sats for «ung ufør»: 335.920 kroner (2,66 G, lever sammen med ektefelle eller samboer)

Høy sats: 313.176 kroner (2,48 G, enslig uføretrygdet)

Ordinær sats: 287.783 kroner (2,28 G, lever sammen med ektefelle eller samboer)

Minstepensjon

  • Lav sats: 192.984 kroner (ektefellen har pensjon).
  • Ordinær sats: 223.349 kroner (ektefellen har uføretrygd eller inntekt over 2 G).
  • Høy sats: 235.039 kroner (ektefellen har inntekt under 2 G).
  • Særskilt sats: 264.135 kroner (enslig pensjonist).
  •  Særskilt sats: 365.847 kroner: (ektepar, forsørger ektefelle over 60 år og fyller vilkårene for rett til ektefelletillegg),