Viktig flertall i stortingets Arbeids- og sosialkomite

Takk til komitéens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk venstreparti og Rødt, som fremmer følgende forslag for votering i Stortinget:

I
Stortinget ber regjeringen sørge for nødvendige regelendringer for å gi personer med utviklingshemming i VTA-O varig oppfølging, uavhengig av hvilket fylke man bor i og med et omfang tilsvarende det som praktiseres i HELT MED. Oppfølgingen må kunne gis også av andre enn Nav, eksempelvis HELT MED eller vekst- og attføringsbedriftene, gjerne ved at dagens tilskudd erstattes med varig oppfølging av både arbeidstaker og arbeidsgiver. Regjeringen bes komme tilbake med sin oppfølging i statsbudsjettet 2024.

II
Stortinget ber regjeringen komme tilbake i statsbudsjettet for 2024 med en langsiktig og forpliktende plan for hvordan en skal sikre et betydelig løft for flere VTA-plasser.

Arbeiderpartiet og Senterpartiet stemte mot, men et flertall i komitéen stiller seg bak forslaget. Når det kommer til votering i stortinget, har vi grunn til å tro at også Venstre, KrF, Miljøpartiet de grønne og Helsepartiet kommer til å stemme for forslaget. Nevnte partier har ikke faste medlemmer i arbeids- og sosialkomiteen.

Anledningen for behandlingen av denne saken, er innstillingen fra arbeids- og sosialkomitéen om stortingsmeldingen «Menneskerettar for personar med utviklingshemming – Det handlar om å bli høyrt og sett.» HELT MED er nevnt hele 9 ganger i innstillingen.

Du finner innstillingen her:
https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2022-2023/inns-202223-246s/?all=true

Nedenfor har vi gjengitt noe av teksten som angår arbeidsmuligheter for personer med utviklingshemming:

Komiteen understreker at det er grunn til å dra lærdom fra flere av de som har jobbet med å sikre personer med utviklingshemming en tilknyttning til arbeidslivet. Komiteen viser til HELT MED-modellen som et av flere gode døme på dette, der 160 personar har fått fast jobb gjennom prosjektet i perioden 2017–2022.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Rødt viser til Vedtak 409, 3. mars 2022, i forbindelse med Stortingets behandling av Innst. 160 S (2021–2022), jf. Representantforslag 45 S (2021–2022), som en ikke anser for tilstrekkelig fulgt opp. En del av vedtaket var følgende:

«Tilrettelagt oppfølging for personer med utviklingshemming i ordinært arbeidsliv må være av varig karakter og ha et omfang tilsvarende det som praktiseres i HELT MED-modellen.»

Disse medlemmer merker seg videre at regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2023 omtalte ny VTA-O-ordning på følgende måte:

«[t]ett oppfølging av deltaker i en innledende periode, f.eks. det første året etter ansettelse»

og videre:

«Oppfølgingen vil da i hovedsak overlates til virksomheten selv. Det etableres imidlertid en beredskap av varig karakter, hvor virksomhetene og bruker skal kunne få støtte på kort varsel når det blir nødvendig.»

Disse medlemmer viser til at regjeringen presiserer at oppfølgingen, etter noe tid, i hovedsak vil overlates til virksomheten selv. Disse medlemmer mener dette strider mot all den erfaringen som er gjort når det gjelder faktorer som kan bidra til at slike arbeidsforhold kan fungere. Det dreier seg om personer som i utgangspunktet står langt fra arbeidslivet, men kan mestre dette når oppfølgingen fra en ekstern jobbspesialist er tilstrekkelig god og omfattende og varer gjennom hele yrkeskarrieren. Disse medlemmer noterer seg at regjeringen viser til en beredskap hvor virksomhetene skal få støtte på kort varsel når det blir nødvendig. Det er imidlertid ikke slik god oppfølging fungerer. Det holder ikke å rykke inn med oppfølging først på det stadiet hvor arbeidsgiver melder om store problemer. Disse medlemmer erkjenner at det i de fleste tilfeller da allerede vil være for sent å redde arbeidsforholdet, særlig fordi den som «rykker inn» ikke har opparbeidet seg gode nok relasjoner og kunnskap om arbeidstaker og arbeidsgiver. God oppfølging forutsetter at jobbspesialisten jevnt er nærværende og kan fange opp utfordringer mens de enda er små og håndterbare.

Disse medlemmer erkjenner at en allerede nå kan slå fast at modellen regjeringen legger opp til ikke vil virke godt nok for målgruppen. Disse medlemmer er bekymret for at andelen personer som ikke lykkes, grunnet manglende oppfølging, vil bli vesentlig høyere enn i en modell med den typen oppfølging HELT MED tilbyr. Det betyr at arbeidstakerne opplever nederlag, og arbeidsgivere vil kvie seg for å ansette personer med nedsatt funksjonsevne igjen. Disse medlemmer erkjenner at ordningen, slik den er skissert, ikke vil være egnet for å bidra til flere vellykkede arbeidsforhold for personer med utviklingshemming i ordinært arbeidsliv.

Disse medlemmer merker seg at kontroll- og konstitusjonskomiteen også har lagt til grunn at Vedtak 407, 3. mars 2022 ikke kan anses som ferdig oppfylt og ser behov for å gjøre et presiserende vedtak i Stortinget om hva man forventer.

Komiteens flertall, alle unntatt Arbeiderpartiet og Senterpartiet, fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for nødvendige regelendringer for å gi personer med utviklingshemming i VTA-O varig oppfølging, uavhengig av hvilket fylke man bor i og med et omfang tilsvarende det som praktiseres i HELT MED. Oppfølgingen må kunne gis også av andre enn Nav, eksempelvis HELT MED eller vekst- og attføringsbedriftene, gjerne ved at dagens tilskudd erstattes med varig oppfølging av både arbeidstaker og arbeidsgiver. Regjeringen bes komme tilbake med sin oppfølging i statsbudsjettet for 2024.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti minner viser til tall som Arbeid og Inkludering og ASVL la frem i høringen om at 8 av 10 utviklingshemmede står uten jobb. Det er med andre ord et stort behov for flere VTA-plasser. Sosialistisk Venstreparti har i sine alternative statsbudsjett foreslått en økning av disse plassene. I høringen kom det også frem at mange utviklingshemmede har stått årevis på venteliste. Arbeid er for mange, også utviklingshemmede, avgjørende for en meningsfull hverdag. For dette medlem er det viktig at det i fremtiden blir gitt tilbud om VTA-plass for denne målgruppen. Dette medlem mener det er viktig at det blir vurdert hvordan VTA kan lovfestes som en individuell rettighet. I den forbindelse bør det vurderes om lærekandidatordningen som er benyttet i Østfold kan være en mulig vei inn i arbeidslivet for utviklingshemmede. Dette medlem mener at det i kommende statsbudsjetter må prioriteres å øke antall VTA-plasser.

Komiteens flertall, alle unntatt Arbeiderpartiet og Senterpartiet, fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake i statsbudsjettet for 2024 med en langsiktig og forpliktende plan for hvordan en skal sikre et betydelig løft for flere VTA-plasser.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at i tråd med hele intensjonen bak Meld. St. 8 (2022–2023), om den enkeltes rett til å styre sitt eget liv så langt som mulig, er det viktig å understreke at valg av arbeid må skje på egne vilkår. Tilbudet om arbeid må skje etter grundig kartlegging og det må finnes valgmuligheter. Kompetent personell må forestå kartleggingen og aktører med godt nettverk og valgmuligheter må forestå tilbudet og støtten. På denne bakgrunn er det viktig at kompetansen som er omkring dette blir nyttiggjort i møte med personer med utviklingshemning.