Skip to main content

Lønnsforhold, inntektsgrenser, sykepenger, pensjon og kontrakter

HELT MED er en arbeidsinkluderingsmodell for ressurspersoner med utviklingshemming, autisme og lærevansker, som mottar uføretrygd. I dennne artikkelen skal vi belyse forhold ved ansettelsene som det er nyttig for blant annet HR-avdelingene i organisajonene å kjenne til rundt temaene kontrakter, lønn, inntektsgrenser, sykepenger og pensjon.  

Kontrakter

Brukes det spesielle kontrakter for de som får jobb gjennom HELT MED-ordningen?

Nei, arbeidsgiver bruker samme kontrakter som de andre ansatte har. Det er bare én ting som er forskjellig, og det er at man spesifiserer et annet lønnsnivå enn for de øvrige ansatte. Lønnen er lavere, men alle andre rettigheter og muligheter skal være like. 

I utgangspunktet skal eneste forskjell være at det spesifiseres at lønnen er lavere enn det som ellers er standard i organisasjonen. Nedenfor har vi forslag til hvordan dette kan formuleres i kontrakten.

Lønn

Hva får man i lønn når man har fått jobb gjennom HELT MED-ordningen?

Minimumslønn i HELT MED-ordningen er 20 % av sammenlignbar tariff. Det betyr i praksis som oftest minimumslønninger mellom 35 og 40 kroner timen, men arbeidsgiver står fritt til å lønne personen høyere lønn enn dette. 

I kontraktene kan dette for eksempel formuleres slik:

      • Lønnen fastsettes til å være minst 20% av den til enhver tid gjeldende tariff for sammenlignbare arbeidsoppgaver og kompetanse/erfaring. Dette er et supplement til uføretrygd som arbeidstaker mottar.
      • Minimumslønn på 20% av tariff er en omforent praksis som stiftelsen HELT MED har utarbeidet med sentrale arbeidstakerorganisasjoner
      • Lønn skal justeres hvert år, i tråd med lønnsjusteringer for øvrige kolleger.

Dersom øvrige ansatte har avtale om et bestemt kronetillegg for kompensasjon (skotillegg, ulempetillegg osv) skal ansatte gjennom HELT MED ha samme kronetillegg. Dersom øvrige ansatte har avtale om prosenttillegg (for eksempel 50 % tillegg ved overtid), skal ansatte gjennom HELT MED-ordningen ha tilsvarende prosenttillegg av den lønnen som de mottar.

Dette er minimumssatser, og arbeidsgiver har full anledning til å gi høyere lønn og høyere tillegg. Det er det flere som gjør.

Hvem har bestemt dette?

Allerede før de første stillingene gjennom HELT MED-ordningen ble etablert, forankret vi modellen og samarbeidet i fagbevegelsen. Først i LOs toppledelse, som inviterte inn Fellesforbundet, Handel og kontor, FO og Fagforbundet til å danne en gruppe for videre utvikling av HELT MED. Det var i denne gruppen ordningen om lønnsbetingelser ble vedtatt. Gruppen har senere blitt supplert med Delta og FLT.

 

Sykepenger

Har de som får jobb gjennom HELT MED rett på sykepenger?

Ved sykdom betaler arbeidsgiver sykepenger til den ansatte i inntil 16 kalenderdager. Altså nøyaktig samme regel som gjelder for alle andre ansatte.Hvorvidt de har krav på sykepenger etter dette fra Folketrygden, er avhengig av hvor mye de har i lønn. Det forutsetter også at inntekten er pensjonsgivende. 

Lovgrunnlag: Ifølge folketrygdloven § 8-2 har et medlem rett til sykepenger dersom vedkommende har vært i arbeid i minst fire uker og blir arbeidsufør på grunn av sykdom eller skade. Folketrygdloven § 8-3 angir videre at retten til sykepenger forutsetter at den pensjonsgivende inntekten overstiger 50 prosent av grunnbeløpet i folketrygden (G). Frem til 1. mai 2025 tilsvarer dette kr 62.013 (halvparten av G = 124.028 kr). Denne summen (hva 1G defineres som) justeres hvert år 1. mai.

Arbeidstilsynet

Kan det å betale lav lønn være ulovlig?

Ja, det kan det. En av Arbeidstilsynets mange oppgaver er å føre tilsyn med dette, og kontrollere at arbeidsgivere betaler den lønnen arbeidstakerne skal ha. Ni bransjer i Norge har definert minstelønn, og lønnsforholdene er regulert i forskrift om allmenngjøring.

Et eksempel: I lov om allmenngjøring av tariffavtaler m.v § 6 fjerde ledd og forskrift om delvis allmenngjøring av tariffavtale for overnattings-, serverings- og cateringvirksomheter § 3.I er satsene for minstelønn presisert. For arbeidstakere over 20 år og etter 4 måneders praksis for arbeidstakere over 18 år, er minstelønnssatsen 197.79 kroner (i føste del av 2025).

Forskriften er fastsatt på grunnlag av Riksavtalen 2022–2024 mellom NHO og NHO Reiseliv på den ene siden og LO og Fellesforbundet på den annen side. I § 2 er det presisert at forskriften ikke gjelder lærlinger og personer på arbeidsmarkedstiltak. Med "arbeidsmarkedstiltak" har Arbeidstilsynet i tilsynssak 2022/51107 valgt å forstå dette som at unntaket kun gjelder hvis det er i arbeidsmarkedstiltak i NAVs regi, som ordningen "Varig tilrettelagt arbeid". HELT MED er foreløpig et arbeidsmarkedstiltak som stort sett supplerer NAVs ordninger, og ikke er en del av NAVs tiltakspakke. Bortsett fra i Ålesund og Molde og omegn, hvor HELT MED er integrert i NAVs tiltakspakke, pluss i NAVs pilot i Vestland fylke og Grorud bydel, hvor NAV samarbeider tett med HELT MED. 

I nevnte tilsynssak tjener arbeidstakeren i HELT MED-ordningen 40 kroner timen, men Arbeidstilsynet krevde -med tilbakevirkende kraft- økning til 190 kroner og 79 øre.

Juridisk avdeling i LO og NHO gikk sammen om et felles skriv, hvor det fremkommer klart at personer som har jobb gjennom HELT MED-tiltaket skal omfattes av unntak om minstelønnssatsene i lov om allmenngjøring av tariffavtaler:

NN har hatt tilsyn fra Arbeidstilsynet, som har resultert i tilsynsrapport av 21. mars 2023 i Arbeidstilsynets sak 2022/51107.
Som øverste tariffparter ønsker LO og NHO å knytte noen kommentarer til # 3 i tilsynsrapporten. LO og NHO har utarbeidet et standardbilag til våre tariffavtaler, som også er tatt inn som bilag 9 til Riksavtalen. |ht bilagets § 1 gjelder det for


"arbeidstakere som er 100% ufør og er fast ansatt i bedriften pa VTA-tiltaket i ordineær virksomhet (VTO), eller gjennom andre tilsvarende ordninger."


Bilaget åpner for å Iønne de som er omfattet av bilaget med en lavere timesats enn det som ellers følger av tariffavtalene. Slik vi får beskrevet den aktuelle saken, så vil det ikke være et brudd på tariffavtalen å Iønne iht VTO-bilaget i dette tilfellet. Etter tariffoppgjeret 2023 er minstesatsen iht dette bilaget 28 kr pr time.

Avklaringene tydeliggjør at arbeidstakere som har fått jobb gjennom HELT MED ikke omfattes av minstelønnsbestemmelsene i lov om allmenngjøring av tariffavtaler. I saken tydeliggjøres også betydningen av at HELT MED er en arbeidsinkluderingsordning som har en sterk og god forankring i fagorganisasjonene og NHO.

Det løste seg, og de prinsipielle og juridiske avklaringene som ble gjort, bidrar til at eventuelle lignende misforståelser i fremtiden raskt vil bli avklart.

Det skal på alle måter lønne seg å ha HELT MED som samarbeidspartner.

Inntektsgrenser

Hvor mye kan man tjene uten å få redusert utbetaling av trygd?

Reglene tar utgangspunkt i grunnbeløpet (G). Fra 1. mai 2024 og påfølgende 12 måneder utgjør 1 G kr 124.028 kroner.

Normalregelen i Folketrygden er at beløpsgrense på 0,4 G årlig fører til reduksjon av uføretrygd. 0,4 G utgjør kr 49.611 (Fra 1. mai 2024 og påfølgende 12 måneder)

Det eneste unntaket er for dem som er i VTA-ordning (NAVs arbeidsmarkedstiltak varig tilrettelagt arbeid), samt de som har vært i en slik ordning. Det betyr at personer som begynner å jobbe i HELT MED-ordningen, beholder inntektsgrensen på 1 G dersom de tidligere har jobbet i VTA-ordning (VTA-S eller VTA-O).


Forholdet er presisert i rundskriv til Folketrygdloven kapittel 12, § 3-1 Inntektsgrense for personer som mottar uføretrygd i varig tilrettelagt arbeid (VTA). Sitat fra dokumentet :


«Det fremkommer av bestemmelsen at inntektsgrensen for en person som er i varig tilrettelagt arbeid (VTA) er inntekt etter uførhet (IEU) tillagt 100 prosent av folketrygdens grunnbeløp per kalenderår (beløpsgrense). Dette betyr at en person som har fått innvilget uføretrygd og begynner i VTA, har en beløpsgrense på ett grunnbeløp. Det samme gjelder for personer som før innvilgelse av uføretrygd blir tilstått VTA-plass for å begynne der etter at uføretrygd er innvilget. Beløpsgrensen på ett grunnbeløp gjelder også for personer som har VTA-plass i ordinær virksomhet (VTAO).

Retten til å ha ett grunnbeløp i beløpsgrense endres ikke selv om perioden med VTA eller VTAO avsluttes.»

(referanse: gå til denne siden i Lovdata, og søk på siden (ctr+F) med søkeordene Inntektsgrense ved varig tilrettelagt arbeid)

Dette har ikke stått i forskriften hele tiden, men ble tatt inn mars 2015 og februar 2016, og er som forskriften viser fortsatt gjeldende. 

NAV-kontoret må sikre at dette er registrert riktig for den enkelte, slik at alle som har fått jobb gjennom HELT MED-ordningen registreres med inntektsgrense 1G i stedet for 0,4 G, dersom de har vært i VTA tiltak tidligere. Dette er en unntaksregel som få kjenner til, og noen må gjøre NAV oppmerksom på dette for at det skal bli registrert riktig. Det er ikke arbeidsgiver sitt ansvar å rapportere dette inn. Det er heller ikke HELT MED sitt ansvar å rapportere dette inn, men våre jobbspesialister vil likevel være behjelpelig for å få dette på plass.

Hvis man tjener mer enn inntektsgrensen (0,4 G eller 1 G) vil uføretrygden reduseres, men ikke "krone for krone". Det er en viss reduksjon, men det vil alltid lønne seg å jobbe, også om man tjener så mye at man går over disse grensene.

Hva skjer hvis man har fått for mye utbetalt i lønn og trygd?

Hvis NAV ikke har blitt gjort oppmerksom på at personen i løpet av året kommer til å tjene mer enn inntektsgrensen som gjelder for ham eller henne (0,4 G eller 1 G) vil de sende krav om å få tilbakebetalt deler av pensjonen. Dette er sure penger å betale, når man ikke er forberedt på det. Det er derfor viktig å melde fra til NAV fortløpende om endring i inntekt. 

 

Pensjon

Har de samme pensjonsrettigheter som kollegene i privat sektor?

Privat sektor
Pensjon fra første krone og første dag ble innført for privat sektor 1.1.2022, med frist for å gjennomføre endringene i bedriftens avtale senest 30.6.2022.
Alle som får jobb gjennom HELT MED  skal meldes inn i bedriftens pensjonsordning. (ref: NHO)

Offentlig sektor
Fra 1.1. 2025 gjelder de samme reglene også for kommunale og statlige stillinger. 

Uavhengig av om man jobber i privat eller offentlig sektor, skal det betales inn pensjon etter samme regler som for øvrige ansatte. Det er ingen krav til stillingsprosent eller lønnsnivå, og det spiller ingen rolle om ansatte har uføretrygd eller ikke. Personer med uføretrygd som jobber ved siden av trygden opparbeider nå dermed høyere alderspensjon enn de ellers hadde gjort med de gamle reglene. 

Det er arbeidsgivers ansvar å påse at dette blir gjort.