Inkluderingsarbeidet fortsetter – også i krigsrammede Ukraina

Tre kvinner fra Ukraina kom på besøkt til HELT MED for å lære om hvordan vi arbeider med jobbskaping og arbeidsinkludering i Norge. Gruppen skulle tilbringe to hele dager sammen med oss, og Marianne, Kenan og Ingrid stilte gladelig opp. Alle tre kvinnene hadde ulike lederstillinger i kommunen i Lviv – en by som ligger langt vest i Ukraina, men som likevel er sterkt preget av krigen.

Vi startet besøket på vårt kontor i Myrens 3B, hvor vi holdt presentasjoner av ulike deler av arbeidet vårt. Alt fra Ungjobb, overganger og arbeid i det ordinære arbeidsmarkedet. Samtidig ønsket vi at de skulle dele erfaringer fra sitt arbeid i Lviv, slik at erfaringsdelingen gikk begge veier.

CRPD og internasjonalt samarbeid

Alle land jobber med inkludering på forskjellige måter, avhengig av kultur, politikk og ressurser. Ekskludering, diskriminering og barrierer til arbeid eller utdanning er ikke unikt for ett land. Ved å samarbeide internasjonalt kan man finne løsninger som både er inspirerende og tilpasset ulike samfunn og grupper.

Tidligere har vi hatt besøk fra Sveits, og senere denne måneden kommer det noen fra Nepal. Nå som CRPD er på vei inn i norsk lov, er det ekstra viktig å sammenligne arbeidet vårt med de andre landene som jobber med inkludering og mennesker med utviklingshemming.

Rom for muligheter

Fra første øyeblikk var Nathalia, Natalia og Helena klare med spørsmål, og språket fløt mellom engelsk, ukrainsk og norsk. De selv jobber med et prosjekt de kaller “Space of Opportunities” – altså “Rom for muligheter”.

Delegasjonen viste oss bilder av flotte lokaler med café og verksted, utformet for at mennesker med utviklingshemming kunne drive servering, catering og håndverk. To av kvinnene hadde selv voksne sønner med Downs syndrom, og vi forstod raskt at dette engasjementet kom rett fra hjertet. Med sine høye posisjoner i kommunen mente de at finansiering ikke ville være et problem for den videre satsningen. Samtidig er de ærlige på at Ukraina fortsatt ligger et stykke bak når det gjelder inkludering. For eksempel har barn med Downs syndrom bare hatt mulighet til å gå i vanlige barnehager og skoler i rundt 20 år – mens dette ble vanlig i Norge allerede på 70- og 80-tallet.

Besøk hos Aurora verksted og Emma Hjorts senter

Dag to tok vi dem med på en liten omvisning. Først besøkte vi Aurora verksteders butikk på Majorstuen – et sted som ligner mye på det de ønsker å få til i Lviv. Her fikk vi en fantastisk gjennomgang av produkter laget av tjenestebrukere, og delegasjonen tok mange bilder. De mente selv at mye av det de så kunne overføres til deres eget prosjekt.

Deretter dro vi til Emma Hjorth-senteret. Vi tok en kort tur innom museet som viser utviklingen av tjenester for mennesker med utviklingshemming i Norge, før vi ble tatt imot av Bærum arbeidssenter. Der fikk vi se verksteder og keramikkstudio, og spørsmålene gikk særlig på hvordan produktene ble laget. En arbeidstaker demonstrerte villig de ulike arbeidsoppgavene.

Språk – ingen hindring for erfaringsdeling

Selv om språket var ulikt, opplevde vi at kommunikasjonen fungerte godt. Vi fikk delt mange erfaringer, og kvinnene fra Lviv viste seg å være utrolig dedikerte. Før vi skilte lag ved hotellet, fortalte de at de også skulle besøke Nederland, Sveits og Frankrike for å hente innspill derfra.

Det vi sitter igjen med fra besøket, er hvordan dedikerte pådrivere ofte er nøkkelen til at inkluderingsarbeidet faktisk utvikler seg i riktig retning. Vi ble invitert til Lviv, og det hadde vært en drøm å få reise dit og se hvordan de lykkes med å sette planene sine ut i livet. Hvem vet – kanskje vi tar turen når krigen en dag er slutt.