Avinor har inngått avtale med HELT MED om arbeidsinkludering for utviklingshemmede - først ut var Stavanger lufthavn. Foto: Jarle Eknes

Fra ekskludering til inkludering av utviklingshemmede i arbeidslivet - problem og løsning

Da NOU På lik linje 2016:16 kom ble det tegnet et dramatisk bilde av hvordan mennesker med utviklingshemming har blitt fortrengt i alle former for arbeid. Fra 2012 til 2017 sank antall personer (i yrkesaktiv alder) med utviklingshemming i arbeid fra 40 % til 24 %. Nesten ingen av disse er i ordinært arbeidsliv, nesten alle av dem er i varig tilrettelagt arbeid i skjermet virksomhet (VTA-S).

I 1994 utgjorde utviklingshemmede 71 prosent av dem som jobbet i varig tilrettelagt arbeid i skjermet virksomhet, i 2017 var andelen utviklingshemmede redusert til 21 prosent. Det er også lange køer for å få slike plasser, og mange får aldri mulighet for arbeid.

I 1994 hadde 95 % av utviklingshemmede dagsentertilbud eller arbeid. Nå har kun 47 % slike aktiviteter.

Samlet oversikt over alle former for arbeidsmarkedstiltak for utviklingshemmede.

Last ned flere grafer/oversikter, forskningsrapportene til Wendelborg et. al, og Engeland & Langballe.

Pilene har pekt, og peker fortsatt nedover. HELT MED ble etablert ikke bare for å stoppe denne utviklingen, men også for å reversere den. HELT MED er en ideell virksomhet som er 100 % eid av Stiftelsen SOR.

HELT MED viser vei når det gjelder arbeidsinkludering av dem som har større bistandsbehov. Erfaringene fra prosjektet bør være en inspirasjonskilde når offentlig politikk skal utformes.

— Kenneth Stien, direktør NHO Arbeid og inkludering

Roger Urhaug (CSR-manager i Toma-gruppen) omkranset av de fem første som fikk jobb gjennom HELT MED-ordningen i kantiner drevet av Toma. Foto: Mikkel Eknes

HELT MED startet opp med et prosjekt i Bergen i 2017, og utvidet året etter til flere steder i Norge. Vi har ambisjoner om å skape mer enn 1.000 arbeidsplasser for mennesker med utviklingshemming i ordinært arbeidsliv innen 2027. Over hele landet.

Status

80 % får fast jobb. I 80 % av alle inngåtte arbeidspraksis-avtaler ønsker både arbeidstaker og arbeidsgiver å fortsette. Dermed får de etter fire uker fast jobb.
143 stillinger. 49 personer har fått fast jobb, 9 personer er i arbeidspraksis, 10 stillinger er ledige og utlyst (68 stillinger). Når vi også tar med stillinger som er under etablering, er samlet tall 143 stillinger (oppdatert 04. juni 2019).
1/3 fra VTA-S. I 2017 hadde 53 % av dem som får jobb i ordinært arbeidsliv gjennom HELT MED fra før jobb i varig tilrettelagt arbeid i skjermet virksomhet (VTA-S). I 2019 ser vi at ca 1/3 av dem som rekrutteres kommer fra VTA-S. 2/3 har gått arbeidsledig eller rekrutteres like etter videregående skole.
Åtte fylker. I øyeblikket tilbyr vi arbeid i åtte fylker (Hordaland, Oslo, Akershus, Troms, Nordland, Trøndelag, Sogn- og Fjordane og Rogaland). I løpet av 2019 utvider vi til ytterlige fire fylker (Finnmark, Vest-Agder, Oppland og Østfold). I 2020 får vi også med oss de siste fylkene (Aust-Agder, Vestfold, Telemark, Buskerud , Møre- og Romsdal, Hedmark)

HELT MED bidrar til et mer inkluderende arbeidsliv, og sikrer rett til arbeid for personer med utviklingshemming.

— Mimmi Kvisvik, forbundsleder Fellesorganisasjonen (FO)

Disse gode vennene søkte samme stilling hos McDonald’s. Arbeidsgiver ble så begeistret under intervjuet at de valgte å gi begge arbeidspraksis. Etter fire uker ble det fast jobb. Foto: Mikkel Eknes

Normalitet

Vi er opptatt av at alt som kan være normalt skal være normalt. Vi lyser stillingene ut på Finn, gjennomfører 1. og 2. gangs intervju, innhenter referanser osv. Vi driver i tillegg med en omfattende headhunting av gode kandidater med utviklingshemming.

Når de ansettes i faste stillinger signerer de akkurat samme kontrakter som kollegene. Med unntak av at lønn fastsettes til 20 % av sammenlignbar tariff. Dette er lønn som kommer i tillegg til uføretrygden de mottar. Lønnsnivået kompenserer for lavere arbeidsevne og større behov for intern oppfølging enn øvrige kolleger.
Emily har fått jobb på Scandic Forum, og får besøk av statsministeren og TV BRA. Foto: Jarle Eknes

Emily har fått jobb på Scandic Forum, og får besøk av statsministeren og TV BRA. Foto: Jarle Eknes

Oppfølging og tilrettelegging

For å kunne bidra til vellykkede arbeidsforhold, legges det stor vekt på tilrettelegging og ekstern oppfølging. Vi rekrutterer personer som har utfordringer og behov som tilsier at de trenger oppfølging fra ekstern jobbspesialist gjennom hele yrkeslivet. Denne tjenesten ytes av kompetente, lokale arbeids- og inkluderingsbedrifter og vekstbedrifter i hele landet.

Samarbeid

LO. HELT MED etablerte tidlig et samarbeid med LO. De pekte ut fire fagforeninger som har vært med å videreutvikle modellen; Fellesforbundet, Handel og Kontor, FO og Fagforbundet).
NHO. HELT MED er medlem i NHO Arbeid og inkludering, som er gode støttespillere for utvikling og utbredelse av modellen.
NAV. Vi samarbeider med lokale NAV kontorer om arbeidsrekruttering.
NFU, LUPE og NNDS. NFU (Norsk Forbund for Utviklingshemmede), LUPE (Landsforbundet for utviklingshemmede og pårørende) og NNDS (Norsk nettverk for Down syndrom) støtter modellen, og informasjon om ledige stillinger spres i stor grad gjennom deres nettverk.
Kommunene. Samarbeid med kommunene er viktig for oss, både med tanke på å bidra til arbeidsrekruttering og for å etablere HELT MED stillinger i kommunen.
Vekstbedrifter og arbeids- og inkluderingsbedrifter. Den lokale oppfølgingen skjer i nært samarbeid med vekstbedrifter og arbeids- og inkluderingsbedrifter (tiltaksarrangører knyttet til NAV).

Bildet (fra venstre): Erlend Wiborg (FrP), Else Ravndal (HR-sjef, Avinor), Nikolai (fast ansatt i Avinor, Stavanger lufthavn) og Margret Hagerup (H). Flott markering av første statlige ansettelsen i HELT MED-ordningen. Foto: Jarle Eknes

Visjoner og verdier

I HELT MED er vi opptatt av at utviklingshemmede skal

få samme muligheter som andre til å velge blant jobber de er interesserte i
oppleve at de gjennom deltakelse i arbeidslivet er inkludert og deltakende i samfunnet, på lik linje med andre
oppleve at de er til nytte for andre

Emily jobber på Scandic Forum, og var den første som fikk jobb i Stavanger gjennom HELT MED-ordningen.

Økonomi

Dagsenter og varig tilrettelagt arbeid i skjermet virksomhet (VTA-S) vil fortsatt være svært viktige arbeidsarenaer for utviklingshemmede, men mer enn ¼ av de som i dag er sysselsatt gjennom VTA-S kvalifiserer til å jobbe i ordinært arbeidsliv i HELT MED ordningen.

HELT MED ordningen er allerede i dag rimeligere enn VTA-S ordningen, og vil når vi utvider virksomheten kun koste 1/4 av det VTA-S arbeidsplasser koster, det vil si ca 50.000 pr person pr år i HELT MED, mot ca 200.000 i VTA-S ordningen.

I det vi når målet om 1.000 arbeidsplasser vil den årlige gevinsten sammenlignet med rimeligste alternative sysselsetting (VTA-S) være 150 millioner kroner pr år.

Arbeidsgiverne mottar ikke lønnstilskudd. Vi erfarer at det er mye viktigere for dem med god rekruttering, bistand med tilrettelegging og ekstern oppfølging gjennom hele arbeidskarrièren.
heltmedbrosjyrearbgiver.jpg

“Dette er det beste som har hendt meg.

— Vegard Vikne, konferansemedarbeider, Scandic Bergen City

Se videoinnslag og artikler om dem som har fått jobb gjennom HELT MED.

Forskning

Vi er svært opptatt av dokumentasjon, evaluering og forskning knyttet til arbeidsinkluderingstiltaket HELT MED. Disse forskere er knyttet til følgeforskning i tiltaket:

Hans A. Hauge, sosiolog og førsteamanuensis ved Universitetet i Sørøst-Norge
Mariann Mustvedt, PhD-stipendiat ved Universitetet i Sørøst-Norge

gjennomfører datainnsamling på arbeidsplasser (arbeidsgivere, ansatte, kolleger og jobbveiledere), knyttet til HELT MED.

Monika K. Gullslett, sosiolog og førsteamanuensis ved Universitetet i Sørøst-Norge
Ketil Eide, sosiolog og førsteamanuensis ved Universitetet i Sørøst-Norge

gjennomfører datainnsamling tilknyttet HELT MED UngJobb, som handler om arbeidstrening og kvalifisering for HELT MED jobb mens elevene går på videregående skole. Alle de fire ovennevnte forskerne gjør dette innenfor forskningsprosjektet "Rethinking Work Inclusion for People with Intellectual Disabilities" (WIPID).

Thomas Owren, vernepleier, mastergrad i samfunnsarbeid og PhD kandidat ved Institutt for arbeidsliv og innovasjon, Universitetet i Agder

innlemmer HELT MED i sin doktoravhandling om hvordan bedrifter i det ordinære arbeidslivet kan bli mer tilgjengelige for ansatte med utviklingshemming og lettere former for kognitiv funksjonsnedsettelse.

I tillegg er følgende sentrale forskere med i HELT MED sin ressursgruppe:

Karl Elling Ellingsen, professor ved NAKU (Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming)
Terje Olsen, PhD, sosialantropolog og forskningsleder ved FAFO
Tobba Therskildsen Sudmann, professor Høgskolen på Vestlandet
Tom Skauge, instituttleder, Høgskolen på Vestlandet

Første ansettelsen i McDonald’s gjennom HELT MED-ordningen. Fra venstre: Marius Kyte Alfheim (daglig leder), William (nyansatt hos McDonald’s) og Idun Bortne (1ste vara på Stortinget for Venstre fra Hordaland. og bystyrepolitiker i Bergen). Foto: Jarle Eknes

Hvorfor HELT MED er viktig

Vi har i mange år hørt at det å bidra til å få utviklingshemmede ut i ordinært arbeidsliv bør være en oppgave for NAV og tiltaksarrangørene i VTA-S ordningen. Forskningen viser entydig at dette ikke har gitt gode resultater (HELT MED i samarbeid med NAV og aktørene i VTA-S ordningen gir derimot gode resultater). VTA-S ordningen var primært tiltenkt utviklingshemmede, men i dag er det kun omtrent 20 % med utviklingshemming i denne ordningen. Arbeid med bistand var en ordning primært tiltenkt utviklingshemmede, men etter hvert deltok så godt som ingen med utviklinghemming i dette tiltaket.

Vi ble inspirert av Danmark, hvor de i KLAP-ordningen har fått 1.700 personer med utviklingshemming ut i ordinært arbeidsliv. Grunnen til at de i Danmark de siste 10 årene ikke har blitt fortrengt av andre som ønsker arbeid, er at KLAP er drevet av interesseorganisasjon for utviklingshemmede. Tilsvarende drives HELT MED i Norge av Stiftelsen SOR, som siden 1951 har hatt fokus på menneskrettigheter og gode levekår for mennesker med utviklingshemming. Det var Sosialdepartementet som tok initiativ til å opprette SOR, og siden den gang har vi mottatt offentlig støtte. Ved å utvide denne støtten kan vi gjennom HELT MED-modellen få til omfattende arbeidsinkludering for utviklingshemmede.

Vi hører ofte fagfolk og pårørende si at HELT MED er det viktigste som har skjedd siden HVPU-reformen på begynnelsen av 90-tallet. Og at dette er det hotteste som skjer på arbeidsinkluderingsfeltet for tiden.

Markering av første arbeidsplass gjennom HELT MED i Oslo. Kari fikk fast jobb på Scandic Oslo City, og deler ut smoothie til Olaug Bollestad (KrF).

Støtte

Vi håper politikerne vil sikre HELT MED’s fremtid, og dermed også utviklingshemmede fremtidsutsikter i arbeidslivet, ved å vedta midler til ordningen også i neste års statsbudsjett.

HELT MED mottar i 2019 4,2 millioner kroner øremerket over statsbudsjettet. Vi trenger årlig 10 millioner kroner (indeksregulert) for å kunne nå målsettingene. Dette bør øremerkes HELT MED-ordningen, i regi av Stiftelsen SOR.