Å bli tatt for den man er
Tekst og foto: Rebecca Perez
Vi har tatt turen til Slemdal skole i Oslo for å ta en prat med Marte. Gjennom HELT MED har hun til stor glede fått fast jobb som servicemedarbeider ved skolen. Når vi kommer frem er skolegården fylt med glade barn som løper rundt, til tross for at regnet pøser ned. Det er en stor og fin skole, som etter omfattende rehabilitering stod klar i august 2020. Her tilbringer over 600 elever sin hverdag. I gangene møter vi flere hyggelige ansatte som hilser på oss, og når vi finner frem til pauserommet får vi øye på Marte, som står og snakker med en kollega.
Vi setter oss inn på kontoret til Renate, som er administrativ leder på Slemdal skole. Renate har også fått rollen som Martes fadder, og vi skjønner fort at dette har betydd mye. Marte forteller at Renate er en trygghet. For selv om hun kan spørre andre om ting hvis det er noe, er det fint å ha en man alltid kan gå til. Vi lurer på hvordan det ville vært for Marte uten en fadder, og etter en kort refleksjon svarer hun at man nok kanskje ville følt seg mer overlatt til seg selv.
Marte har jobbet ved Slemdal skole i litt over en måned nå, og forteller oss om hvordan denne tiden har vært:
- Jeg syns det har vært en fin tid, og jeg har trivdes godt. Det har vært hyggelig å treffe folk og komme tilbake på jobb. Litt sånn både å stå opp og få normale rutiner. Litt mer sånn vanlig hverdag. Som man skal ha. Jeg syns det har vært fint. Jeg har mer overskudd.
- Merket du fort da du begynte her at dette var en plass du ville være?
- Ja, etter noen dager. På grunn av folkene her. Jeg merket at de var hyggelige, og det var fint. Det har mye å si. Jeg skjønte at det virket som et bra sted. Jeg har ikke alltid opplevd det før. Jeg tenkte at det var en selvfølge, men jeg har jo merket at det ikke er det.
Marte forteller oss at hun ble møtt av sine nye kolleger ved at de sa hei og smilte. Hun følte seg ivaretatt. Følelsen av å bli sett og anerkjent er viktig for oss alle. Marte forteller at hun i en tidligere jobb har opplevd at man bare gikk forbi de man daglig jobbet med:
- Noen gir inntrykk for at de ikke har sett deg før. De går nesten bare forbi. Og da kan det bli høy terskel for å spørre om noe. Det er litt rart. Det var et sted hvor jeg fikk fast jobb. Men så hadde jeg lyst til å slutte, for det var nesten så man gruet seg. Jeg hadde det ikke bra på jobb.
- Vil du si at arbeidsmiljøet og det å bli sett av kolleger har vært den største forskjellen ved å komme hit?
- Ja. For min del så var det noe av det viktigste. Både det og at man blir tatt for den man er. At det ikke er så nøye med hvordan man gjør ting. Og at man kan slappe av og være sånn som man pleier.
Med fine kolleger, varierte oppgaver og tilrettelegging, har Marte en fin arbeidshverdag på Slemdal skole. Hun jobber fem dager i uken, og forteller:
- Jeg begynner ofte klokken 10, men på onsdager begynner jeg klokken 8. Da går jeg ofte rett på kjøkkenet og vasker over, og ser om oppvaskmaskinen er ren. Jeg tar ut eller setter inn i maskinen, og vasker før de andre kommer til lunsj i 11 tiden. I det siste har jeg begynt litt med melkeordning. Så er det en del kontorting og rekvisita. Jeg har også vært litt i ansvar for møter og å ordne i stand. Det er ikke alt som jeg har fått like dreisen på, siden det er korona. Det er jo mye forskjellig. Hvis det kommer pakker, skal det pakkes ut. Også er det en del ting jeg ikke vet, som kommer samme dagen.
På tirsdager skal man finne på noe hyggelig, det kalles «hverdagsglede», og i starten lagde jeg vafler. Det er hyggelig å lage i stand noe man vet blir satt pris på. Da har noen sagt til meg at det er hyggelig eller fint at du gjør dette. For mange er det kanskje ikke viktig å høre det, men sånne småkommentarer er hyggelig. Da kan man ta det med seg. Når man sier sånne ting så skjønner man at man blir satt pris på.
Vi lurer på hva det beste ved jobben er, og Marte trekker frem tilrettelegging:
- Da jeg begynte her, syns jeg det var fint at ledelsen visste om hvilke forutsetninger og begrensninger jeg har. Når man vet det er det lettere å både ha det bra, og vite hva man trenger. Det var fint. Det er lettere å tilrettelegge når man vet hva som trengs.
- Hva betyr det for deg, at det blir tilrettelagt?
- Det betyr egentlig mye. Det betyr mye for å ha det bra. Istedenfor å bli sliten og bli helt slått ut, så kan man ha overskudd til å ha det bra og orke ting når man ikke er på jobb. Det er en stor forutsetning, så det er fint det.
- Er det noe annet som gjør at du lykkes i denne jobben?
- Jeg tror det er en kombinasjon av at man både vet utfordringer og forutsetninger, og også at det er mulig å prøve og feile her. At man kan prøve ting, og at man kan ha et litt annet tempo. Jeg syns det er fint at det blir tatt høyde for. Jeg merket at det går fint med flere oppgaver, men tempoet kan bli litt mye. Jeg kan fint klare flere ting, men jeg vil heller gjøre en ting av gangen og ta det etter hvert. Da går det stort sett bra.
Marte søkte jobben gjennom HELT MED, og virker fornøyd med prosessen hun har vært gjennom:
- Jeg opplevde det som profesjonelt, trygt og hyggelig. Og kanskje ikke minst når man sier det at man har, om ikke skavanker, men forteller om sine utfordringer, så godtar man det istedenfor å spørre, grave og lure på ting. Det gikk an å høre om hvilke forutsetninger og utfordringer man har, og da legger man til rette for det, istedenfor å si at det er dumt. Man tar hensyn til det.
Under andregangsintervjuet imponerte Marte arbeidsgiveren, og fikk tilbud om praksisplass. Vi lurer på om hun kan beskrive den følelsen hun da fikk:
- Jeg ble veldig glad. Jeg syns det var gøy, også en trygghet. Å komme til et sted hvor det gikk an å tilrettelegge, også at man kan gjøre nye ting og prøve å oppleve mestring. Man vet hva man har å gå til. Det var fint. Og å få litt vanlig rutiner.
- Kanskje også en liten boost for selvtilliten, å være den ene som ble valgt ut?
- Det er ikke alltid en selvfølge sånn som det har vært. Jeg syns på en måte jeg var heldig at det gikk bra, at det gikk an.
Før den første arbeidsdagen kan Marte fortelle at hun hadde sommerfugler i magen, og en holdning som hun beskriver som «møt opp og ser hva som skjer, så går det sikkert greit». Og greit har det gått. For kort tid siden fikk hun tilbud om fast jobb, og selv om det ikke kom som en overraskelse på oss, vil vi høre hvordan Marte opplevde dette:
- Det var gøy og veldig hyggelig. Det var fint at det jeg gjorde ble satt pris på. Det var litt sånn tillit også, og en trygghet. Det er hyggelig å være et sted hvor man trives. Jeg har tenkt det før at det skulle bare mangle, men det er jo ikke det.
Alle som får jobb gjennom HELT MED og deres arbeidsgiver får tett oppfølging fra en ekstern jobbspesialist. Det er Kenan som står for oppfølgingen av Marte og Slemdal skole, og Marte beskriver det som godt å vite at Kenan kan kontaktes om det er noe hun trenger hjelp med.
Martes fadder, Renate, er også til stede under intervjuet. HELT MED har siden første kontakt med skolen vært imponert over deres ønske om å bidra til arbeidsinkludering, og spør Renate om bakgrunnen for skolens engasjement:
- Med en gang jeg fikk høre om dette så gikk det meg rett i hjertet, for jeg mener det er et såpass viktig samfunnsoppdrag når man har mulighet til det. Det var så godt planlagt, og sånn som det ble presentert ble jeg solgt ganske raskt. Vi har jo oppgaver her på skolen som går litt forbi, og da var det fint å kunne ansatte en servicemedarbeider. Samarbeidet med HELT MED har vært profesjonelt, trygt og fint.
- Hva vil du si at ansettelsen av Marte har gjort for de ansatte og arbeidsmiljøet?
- Det har vært en veldig positiv ting. Marte er en veldig blid, positiv, utadvendt og hyggelig person å ha her. Og hun gjør en del viktige ting for fellesskapet. Alt fra hverdagsglede, til å rydde og holde orden på personalrommet, som vi setter pris på alle sammen. Det er vanskelig å få til uten Marte.
Avslutningsvis vil vi gjerne høre om Renate har noen råd og tips til andre skoler eller arbeidsgivere som vurderer å skape HELT MED-arbeidsplasser hos seg. Renate forteller:
- I og med at det er såpass godt rom rundt ansettelsesprosess og sånne ting, så har jeg ingenting annet å si enn at man bør prøve hvis man har muligheten til det. For HELT MED legger opp til at det går begge veier på en måte, at man ser an om dette passer inn og sånne ting. Hvis man vurderer det, så er det bare å prøve, det er min tanke.
Dette er en del av Oslo kommune sin satsing «Flere i tilrettelagt arbeid» der Oslo kommune samarbeider med stiftelsen HELT MED om opprettelse av tilrettelagte arbeidsplasser i ordinære virksomheter.