Skip to main content

Nytt håp for arbeidsinkludering

Stor var gleden da et flertall i Stortinget vedtok at det skulle utvikles ny modell for varig tilrettelagt arbeid i ordinært arbeidsliv, hvor det blant annet ble understreket at «Tilrettelagt oppfølging for personer med utviklingshemming i ordinært arbeidsliv må være av varig karakter og ha et omfang tilsvarende det som praktiseres i HELT MED-modellen.» Tilsvarende skuffet ble vi da regjeringen gjorde rede for en ny modell hvor slik oppfølging ikke ville bli gitt. Men nå har stortingets kontroll- og konstitusjonskomite gitt oss nytt håp; flertallet, ved medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre, anser ikke vedtaket som tilstrekkelig fulgt opp, da oppfølgingen i denne ordningen, slik den skisseres av regjeringen, ikke vil være av tilstrekkelig varig karakter.


Medlemmene i Arbeids- og sosialkomiteen fra Høyre, Fremskrittspartiet og Rødt utdyper dette ytterligere, og gir en meget grundig og presis beskrivelse av hva som er problematisk med regjeringens forslag til ny VTA-O ordning (varig tilrettelagt arbeid i ordinært arbeidsliv). De avslutter sin merknad med følgende konklusjon:

  • ordningen, slik den er skissert, vil ikke være egnet for å bidra til flere vellykkede arbeidsforhold for personer med utviklingshemming


Hva som blir utfallet etter behandling i Stortinget, gjenstår naturligvis å se, men det fantastiske engasjementet fra politikerne som har gjort dette dypdykket i behov og nødvendige virkemidler, gir virkelig håp.

 

ST Beathe

Stortingets forretningsorden § 14 nr. 8 bokstav b forutsetter at regjeringen legger frem en årlig melding om oppfølging av stortingsvedtak som inneholder en anmodning til regjeringen (anmodningsvedtak), og om behandling av representantforslag som er vedtatt oversendt regjeringen til utredning og uttalelse (utredningsvedtak).

Departementenes årlige budsjettproposisjoner gir en oversikt over hvordan anmodnings- og utredningsvedtakene under det aktuelle departement er fulgt opp.


Det foreligger nå Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2021–2022
https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2022-2023/inns-202223-186s/?all=true

 

[For ordens skyld; teksten nedenfor er direkte sitater fra behandlingen i komiteene]

 

Komiteen har som ledd i sin behandling innhentet uttalelser fra stortingskomiteene som er berørt av anmodningsvedtakene.

Anmodningsvedtak nr 409 3. mars 2022 (Arbeids- og inkluderingsdepartementet) har følgende formulering:


«Stortinget ber regjeringen sørge for at det utvikles bedre modeller for oppfølging i VTA-O, hvor også andre aktører enn Nav – eksempelvis HELT MED – kan være ansvarlig for oppfølging, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte, senest innen statsbudsjettet for 2023. Tilrettelagt oppfølging for personer med utviklingshemming i ordinært arbeidsliv må være av varig karakter og ha et omfang tilsvarende det som praktiseres i HELT MED-modellen.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre, anser ikke vedtaket som tilstrekkelig fulgt opp. Flertallet viser til siste setning i vedtaket. Flertallet merker seg at regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2023 omtaler ny VTA-O-ordning på følgende måte:

«[t]ett oppfølging av deltaker i en innledende periode, f.eks. det første året etter ansettelse»

og videre:

«Oppfølgingen vil da i hovedsak overlates til virksomheten selv. Det etableres imidlertid en beredskap av varig karakter, hvor virksomhetene og bruker skal kunne få støtte på kort varsel når det blir nødvendig.»

Flertallet viser til at regjeringen presiserer at oppfølgingen etter noe tid i hovedsak vil overlates til virksomheten selv. Flertallet mener at ordningen, slik den skisseres av regjeringen, ikke vil være av tilstrekkelig varig karakter til at vedtaket kan anses som fulgt opp. Flertallet viser for øvrig til vedlagt uttalelse av 13. desember 2022 fra arbeids- og sosialkomiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Rødt.


Disse uttaler følgende:
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Rødt viser til Vedtak 409, 3. mars 2022, i forbindelse med Stortingets behandling av Innst. 160 S (2021–2022), jf. Representantforslag 45 S (2021–2022), som en ikke anser for tilstrekkelig fulgt opp. En del av vedtaket sa at:

«Tilrettelagt oppfølging for personer med utviklingshemming i ordinært arbeidsliv må være av varig karakter og ha et omfang tilsvarende det som praktiseres i HELT MED-modellen.»

Disse medlemmer merker seg videre at regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2023 omtaler ny VTA-O-ordning på følgende måte:


«Tett oppfølging av deltaker i en innledende periode, f.eks. det første året etter ansettelse» og «Oppfølgingen vil da i hovedsak overlates til virksomheten selv. Det etableres imidlertid en beredskap av varig karakter, hvor virksomhetene og bruker skal kunne få støtte på kort varsel når det blir nødvendig.»

 

St tinget A


Disse medlemmer viser til at regjeringen presiserer at oppfølgingen etter noe tid i hovedsak vil overlates til virksomheten selv. Disse medlemmer mener dette strider mot all den erfaringen som er gjort, når det gjelder faktorer som kan bidra til at slike arbeidsforhold kan fungere. Det dreier seg om personer som i utgangspunktet står langt fra arbeidslivet, men kan mestre dette når oppfølgingen fra ekstern jobbspesialist er tilstrekkelig god og omfattende, og varer gjennom hele yrkeskarrieren. Disse medlemmer noterer seg at regjeringen viser til en beredskap, hvor virksomhetene skal få støtte på kort varsel når det blir nødvendig. Det er imidlertid ikke slik god oppfølging fungerer. Det holder ikke å rykke inn med oppfølging først på stadiet hvor arbeidsgiver melder om store problemer. Disse medlemmer erkjenner at det i de fleste tilfeller da allerede vil være for sent å redde arbeidsforholdet, særlig fordi den som «rykker inn» ikke har opparbeidet seg gode nok relasjoner og kunnskap om arbeidstaker og arbeidsgiver. God oppfølging forutsetter at jobbspesialist jevnt og trutt er nærværende, og kan fange opp utfordringer mens de enda er små og håndterbare.


Disse medlemmer erkjenner at en allerede nå kan slå fast at modellen regjeringen legger opp til, ikke vil virke godt nok for målgruppen. Disse medlemmer er bekymret for at andelen personer som ikke lykkes, grunnet manglende oppfølging, vil bli vesentlig høyere enn en modell med den type oppfølging HELT MED tilbyr. Det betyr at arbeidstakerne opplever nederlag, og arbeidsgivere vil kvie seg for å ansette personer med nedsatt funksjonsevne igjen. Disse medlemmer erkjenner at ordningen, slik den er skissert, ikke vil være egnet for å bidra til flere vellykkede arbeidsforhold for personer med utviklingshemming i ordinært arbeidsliv.