Bakgrunn for prosjektet

Mange opplever i dag at tjenestene til utviklingshemmede har bedre sammenheng gjennom oppveksten, og kanskje gjennom de første to tiår. Tilrettelegging i barnehage og skole, i helsetjenester og i fritidsaktiviteter kan fortsatt bli bedre i mange kommuner, men spesielt vanskelig blir det for mange når årene i videregående skole går mot slutten og det skal stakes ut en vei mot varig sysselsetting/arbeid, dagsenter eller arbeidsplass.

To glade gutter ved Jæren Folkehøgskole (Foto: Mikkel Eknes)Mennesker med utviklingshemming kan i svært liten grad konkurrere på det ordinære arbeidsmarkedet på samme vilkår som andre arbeidssøkende. Arbeidsmarkedet er stadig blitt mer utfordrende og krevende, og det er et faktum at mange jobber stiller store krav til kompetanse. Samtidig ser vi at en rekke jobber ikke lenger blir utført eller at de blir nedprioritert. Vi tror mange bedrifter har oppgaver som ikke blir løst, som mennesker med utviklingshemming ville være i stand til å løse. Disse oppgavene er det viktig å finne fram til, sammen med bedriftene/virksomhetene. Stian Reinertsen, stipendiat ved NAKU, skriver i «Nasjonal tilstandsrapport over arbeids- og aktivitetssituasjonen blant personer med psykisk utviklingshemming» juni 2012, at «noen av de viktigste funnene i artikkelen tyder på at det i dag er flere utviklingshemmede i de kommunale dagsentrene som har tilstrekkelig arbeidsevne til å kunne arbeide i vekst- og attføringsbedrifter. 20% av brukerne av kommunale dagtilbud fyller NAV's krav til arbeidsdeltakelse i Varig Tilrettelagt Arbeid».

Professor Victor Norman ved Handelshøgskolen i Bergen hevder at dersom man legger til grunn at utviklingshemmede bare er 20% så effektive som gjennomsnittet i befolkningen så vil dette kunne generere 100 millioner kroner i det han definerer som en samfunnsøkonomisk gevinst, dersom vi får tusen utviklingshemmede ut i arbeid (Foredrag på SOR-konferanse oktober 2013.)

I Dagens Næringsliv 6.april 2013 skriver Victor Norman at dersom man legger til grunn at mennesker med utviklingshemming bare kan bidra med 15% av gjennomsnittet for norske arbeidstakere, utgjør det likevel en verdiskaping på 90.000/år. Det betyr i så fall at «de vel 3000 utviklingshemmede som i dag har tilrettelagt arbeid, gir et årlig bidrag på nesten 300 millioner til verdiskapingen i Norge. De rundt 12000 som er henvist til dagsenter eller ingenting representerer samtidig en tapt verdiskaping på godt over en milliard pr.år".

Dersom det var mulig å ta ut bare deler av denne verdiskapingen, mener vi det er gode grunner for å prøve.

Den kanskje største verdien vil uansett være den enkeltes opplevelse av å være en naturlig del av samfunnet, å oppleve at det blir stilt krav på linje med andre, å ha et meningsfylt innhold i hverdagen, og ikke minst å bli sosialisert og integrert på en bedre måte enn i dag. Vi vil hevde at mange mennesker med utviklingshemming vil berike et arbeidsmiljø, og således også være en viktig miljøfaktor.

Vi tror også at mange virksomheter vil være interessert i å kunne vise at de er i stand til å tilrettelegge arbeidsplasser nettopp for mennesker med utviklingshemming. Dette samfunnsengasjementet er det viktig å utnytte.

Mennesker med utviklingshemming er ofte svært pliktoppfyllende og lojal arbeidskraft, med høy arbeidsmoral. Fra virksomheter som har erfaring med ansatte som har utviklingshemning, sies det at de også representerer en positiv arbeidsmiljøfaktor.

Vi opplever også at de offentlige ordningene som finnes i dag i for liten grad tilrettelegger for mennesker med utviklingshemming. Resultatet er at altfor mange faller utenfor arbeidslivet.