Gjennomføring, metode og fremdriftsplan

Det er viktig å utveksle erfaringer med tilsvarende tiltak som er gjennomført i Danmark og Sverige. Dette er viktige erfaringer å bygge videre på.  Utgangspunktet for KLAP-prosjektet i Danmark har vært å skape arbeidsplasser for mennesker med utviklingshemming i det ordinære arbeidssliv. De har inngått avtaler med store, landsdekkende virksomheter, drøftet seg fram til aktuelle arbeidsoppgaver som er uløste/ ønskes løst, og så utformet hvilken tilrettelegging som er nødvendig for at denne oppgaven skal kunne løses av mennesker med utviklingshemming. De som er blitt ansatt er gitt en avlønning betalt av virksomheten, men tilpasset så vel arbeidsoppgaver som trygdeytelser.

Mann som hakker kjøttdeig (Foto: Mikkel Eknes)Slik beskriver man i KLAP-prosjektet hvilke fordeler dette har hatt:

  • virksomhetene har visst hva de gikk til
  • virksomhetene har visst hvilke oppgaver de kunne forvente som kunne løses
  • menneskene med utviklingshemming har sammen med sin støtteperson kunnet gjennomgå om det er kompetanse til å makte oppgaven
  • det er for den enkelte skapt en reell jobb i stedet for en omsorgsfunksjon

Etter ca ett års drift hadde KLAP-prosjektet gitt ansettelse for 250 personer. I 2014 ble det skapt 350 arbeidsplasser. Til sammen er det pr. i dag skapt over 1100 arbeidsplasser, og ambisjonen er 2800 arbeidsplasser innen 2017.

Prosjektet må utarbeide presentasjoner som viser hvilken arbeidskraftressurs mennesker med utviklingshemming representerer, og hvordan man kan se for seg at denne blir et viktig tilskudd til verdiskapingen i Norge. I tillegg til verdien for samfunnet må verdien for den enkelte løftes frem, samt hvilken verdi det vil ha for så vel private som offentlige virksomheter å knytte til seg ansatte med utviklingshemming.

Det må tas direkte kontakt med næringsliv/ offentlige virksomheter på tilstrekkelig høyt nivå i organisasjonen, slik at det kan utarbeides forpliktende avtaler om et samarbeid. 

Tidlig i prosjektfasen må det etableres kontakt/ samarbeid med VTA-bedriftene, KS / enkeltkommuner/ NAV/ aktuelle departement, for å sikre en forankring og oppfølging av modellen/ arbeidsmåten.

 

Arbeidsmetoden i prosjektet vil være skriftlige og muntlige presentasjoner, direkte dialog og møter med alle parter som er aktuelle i fremdriften av prosjektet.

Organisering

 

Prosjektleder

Jarle Eknes

Eknes er daglig leder i Stiftelsen SOR. Eknes har vært forfatter og redaktør for 5 fagbøker som omhandler habilitering, psykisk helse, og utviklingshemning. Han har grunnfag i pedagogikk, grunnfag i økonomi og administrasjon, embetsstudiet i psykologi og er spesialist i klinisk psykologi/habilitering. 

 

Styringsgruppe

I og med at prosjektleder er daglig leder i Stiftelsen SOR, vil SORs styre, som møtes 4 ganger i året fungere som styringsgruppe.

 

Prosjektgruppe

Audun Auby

Auby er leder i LAFY – Landsrådet for arbeid til yrkeshemmede. Han er også leder for enhet for Arbeid og kvalifisering i Larvik kommune.

Jann Aasbak

Aasbak har i mange år hatt sentrale lederoppgaver i Bergen kommune og vært etatsjef for tjenester til utviklingshemmede. Han har i mange år vært ansvarlig for SORs fagkonferanser.

Steinar Løland

Løland har vært spesialrådgiver i Etat for tjenester til mennesker med utviklingshemning i Bergen kommune og har hatt en rekke administrative funksjoner i kommune  Han har vært aktiv i Bergen lokallag av Norsk forbund for utviklingshemmede i mange år og har en sønn med Down syndrom.

Tom Skauge

Skauge er dr.polit og førsteamanuensis ved Høgskolen i Bergen. Han leder et samfunnsfaglig masterprogram i Innovasjon og ledelse. Skauge har i en årrekke hatt tillitsverv i NFU og har hatt en rekke politiske verv i Bergen og Hordaland. Tom Skauge representerer styret i Bergen Lokallag av NFU i prosjektet.

 

Referansegruppe

Karl Elling Ellingsen

Ellingsen er daglig leder i NAKU (Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemning) og professor ved Høgskolen i Sør-Trøndelag. NAKUs hovedoppgave er å utvikle det faglige grunnlaget for å skape gode levekår for mennesker med utviklingshemming.

Aashild Korsgaard

Korsgaard er medlem i Rådet for funksjonshemmede i Oslo. Hun er ansatt-representant i styret for Fossheim industrier. Korsgaard har hovedfag ved Statens lærerhøgskole i forming, og er en av initiativtagerne til Tangerudbakken borettslag, hvor hennes sønn bor.

Terje Olsen

Olsen er forsker ved Nordlandsforskning, og har doktorgrad i sosiologi og hovedfag i sosialantropologi. Doktoravhandlingens tittel er ”Versjoner av arbeid. Dagaktivitet og arbeid etter avviklingen av institusjonsomsorgen”.

Stian Reinertsen

Reinertsen er faglig rådgiver i NAPHA (Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid), og har vært doktorgradsstipendiat ved NAKU (Nasjonalt kompetansemiljø om Utviklingshemning). Doktoravhandlingen hans handler om arbeidsmarkedstiltak, dagtilbud, helse og livskvalitet blant personer med utviklingshemning.

Tobba Therkildsen Sudmann

Sudmann er førsteamanuensis ved masterprogrammet i samfunnsarbeid, Institutt for sosialfag og vernepleie. Hun har doktorgrad og har blant annet skrevet den prosjekt-relevante artikkelen «Deltakelse som engasjement og utfordring - samfunnsarbeid med utviklingshemmede».